www.archive-org-2014.com » NO » A » AFMUSEET

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 180 . Archive date: 2014-10.

  • Title: AFmuseet-nettkatalog - Hjem
    Descriptive info: .. Om utstillingen.. Informasjon.. Presseklipp.. Verk.. Tekster.. Forfatterene.. Kvaran.. Obrist.. Kelsey.. Hoet.. Ueland.. Jenssen.. Biografi.. Lydfiler.. Lenker.. Norsk.. topp.. Bilder fra Bjarne Melgaards studio i Bushwick, New York.. Besøksadresse/ address: Dronningensgt 4, Oslo Postadresse/ postaddress: pb 1158, 0107 Oslo Telefon/ phone: +47 22936060 Faks/ fax: +470 22936065 E-mail: info@fearnleys.. no.. Museet motter vesentlig støtte fra Stiftelsen Thomas Fearnley, Heddy og Nils Astrup, og Astrup Fearnley A/S ©Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst.. 0-6 Utvikling Svovel..

    Original link path: /
    Open archive

  • Title: AFmuseet-nettkatalog - Informasjon
    Descriptive info: Det er en stor glede for Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst å invitere til en retrospektiv utstilling med den norske kunstneren Bjarne Melgaard (f.. 1967).. Utstillingen inkluderer eldre og nyere arbeider som fremhever kvaliteten og bredden i Melgaards kunstneriske prosjekt.. Fra åpningskvelden 21.. 01.. 2010.. Foto: Tom Henning Bratlie.. Bjarne Melgaards ekspressive malerier, tegninger og skulpturer har allerede oppnådd en særegen posisjon i norsk og internasjonal kunsthistorie.. Hans karakteristiske stil og ofte provoserende tematikk har gjort ham til en kontroversiell og samtidig høyt aktet kunstner.. Til denne omfattende utstillingen har vi samlet flere av de mest sentrale verkene fra midten av 1990-tallet og frem til i dag.. Samtidig presenteres flere nye malerier og en bearbeidet versjon av installasjonen.. Greenland, A Novel.. fra 2008.. Melgaards kunstneriske virke er rikt på litterære referanser og han henter gjerne inspirasjon fra filmer og musikk.. I forbindelse med utstillingen har vi derfor invitert Melgaard til selv å kuratere et filmprogram for Cinemateket, Filmens Hus, som vil inneholde filmer som har hatt betydning for hans kunstnerskap.. Kuratorer for utstillingen er: Gunnar B.. Kvaran, Hanne Beate Ueland og Grete Årbu.. I denne internettkatalogen vil du finne bilder av alle verk i utstillingen, flere tekster om Melgaards kunst, kunstnerens biografi, lydfiler som omhandler noen av arbeidene og temaene i  ...   Horowitz (Demeester, Kvaran), Melissa Larner (Ueland).. Fotokreditering, bilder av verk:.. Gil Blank (New York), Carine Demeter (Antwerp), Dag Fosse (Bergen), Marcus Hansen (Stockholm), Marit Kvaale (Kristiansand), Renato Langfeldt (Kristiansand), Roman März (Berlin), Johanna Rylander (Malmö), Peder Sognedal (Oslo), Anders Valde (Oslo), Thomas Widerberg (Oslo), Werner Zellien (Oslo, Bergen).. En stor takk rettes også til:.. Eija Aarnio.. Britt Arnstedt.. Silja Axelsen.. Elisabeth Balogh.. Francesco Baragiola.. Ulrikke T.. Berg.. Kaare Berntsen.. Lars Bohman.. Cliff Borress.. Kristin E.. Bråthen.. Linn Bølstad.. Sigurd Carlsen.. Göran Christenson.. Damien Crisp.. Ann Demeester.. Jon Dobloug.. Gunnar B.. Dungal.. Carlos Duran.. Audun Eckhoff.. Ann Falahat.. Harald Falckenberg.. Jens Faurschou.. Luise Faurschou.. Atle Gerhardsen.. Randi Godø.. Svein Roar Grande.. Carol Greene.. Kayla Guthrie.. Valeska Hageney.. Jan Hansen.. Ellen Harstad.. Larissa Hilbig.. Jan Hoet.. Petter J.. Hoff.. Rolf A.. Wenche Hoff.. Erlend G.. Høyersten.. Kjell Runar Jenssen.. Ina Johannesen.. John Kelsey.. Linda Klyve.. Leo Koenig.. Ursula Krinzinger.. Else-Brit Kroneberg.. Jan Langlo.. Helene Lazaridis.. Malin Levén.. Stein Lie.. Stella Lohaus.. Patricia Low.. Hannelore Mattheus.. Hans Ulrich Obrist.. Mikko Oranen.. Knut Ormhaug.. Andreas Osarek.. Marika Reuterswärd.. Hanno Roberts.. Shella Robinson.. Espen Ryvarden.. Vibece Salthe.. Jay Sanders.. Jasmin Scheckenbach.. Julia Schneider.. Cecilie Skeide.. Bente Lie Solberg.. Christen Sveaas.. Nina Sørlie.. Heike Tosun.. Alexandra Tuttle.. Øystein Ustvedt.. Morten Viskum.. Bjarne Våga.. Svein Olav Øversveen.. Solveig Øvstebø..

    Original link path: /om-utstillingen/
    Open archive

  • Title: AFmuseet-nettkatalog - Informasjon
    Original link path: /utstillingen/
    (No additional info available in detailed archive for this subpage)
  •  

  • Title: AFmuseet-nettkatalog - Presseklipp
    Descriptive info: www.. textezurkunst.. de.. 25.. 04.. 10.. Gunter Reski Kofferleben,.. Smart Brut.. kunstkritikk.. no.. 22.. 03.. Bjørn Hatterud,.. Stillheten har senket seg.. artforum.. com.. mars 2010.. Johanne Nordby Wernø,.. Bjarne Melgaard.. Numer nr.. 1, 2010.. Stig Andersen,.. Tegning som maleri.. Klikk på bildet for å lese anmeldelsen som pdf.. Aftenposten, 10.. 02.. Lotte Sandberg,.. Den nye Nerdrum.. Klikk på bildet for å lese kommentaren som pdf.. Morgenbladet, 29.. Tommy Olsson,.. Antydning til panikkangst.. Klassekampen, 28.. Øivind Storm Bjerke,.. Underholdende og effektfull.. Dagsavisen, 25.. Nina Marie Haugen Holmfjord,.. Myten Melgaard.. Klikk på bildet for å llese anmeldelsen som  ...   pdf.. Dagsavisen, 22.. Mona Larsen,.. Heftig og provoserende.. Aftenposten, 22.. Truls Ramberg,.. I begjærets forbudte soner.. Kaja Korsvold,.. Største utstilling hittil.. Kunstkritikk.. no, 22.. Trude Schjelderup Iversen,.. Melgaards kamp.. Klikk på bildet for å lese anmeldelsen.. NRK, 22.. Mona Pahle Bjerke,.. Mørk Ekstase.. Morgenbladet, 22.. Johanne Wernø,.. Sex, sjalusi og popkunst.. VG, 21.. Lars Elton,.. Suveren bortenfor steriodene.. Børre Haugstad,.. Sado-Sex Kjedelig.. Klassekampen, 21.. Sarah Sørheim,.. Viker ikke.. Dagens Næringsliv, 21.. Anne Cecilie Lund,.. Forsikret for 40 millioner.. Aftenposten, Oslopuls, 21.. Cornelia Kristiansen,.. Det er et ideal å kunne tåle smerte.. VG, 15.. Børre Haugstad,.. Bestselgeren..

    Original link path: /presseklipp/
    Open archive

  • Title: AFmuseet-nettkatalog - Bilder1 - bilder
    Descriptive info: Bilder1.. bilder.. Page.. 1.. 2.. Virgilio Pinera writes through me for some short, dark moments.. , 1994.. Tegning på papir.. 192 x 147 cm.. Astrup Fearnley Samlingen.. I am happy, I am happy cappy.. , ca.. 1996.. Tegning.. ca.. 70 x 70 cm.. Privat eie.. Uten tittel.. , 1997.. Olje og blyant på lerret.. 200 x 200 cm.. Olje på lerret.. , 1998.. Akvarell, blandede medier, collage.. 100 x 150 cm.. Sørlandet Kunstmuseum (deponert).. Uten titte.. l, 1998.. Kulepenn, klistremerker på postkort.. 16 x 22 cm.. Privat eie/Med tillatelse fra Lars Bohman Gallery.. Privat eie/ Med tillatelse fra Lars Bohman Gallery.. Akvarell.. 118 x 170 cm.. Bergen Kunstmuseum.. 304 x 281 cm.. Olje, papir og flagg på lerret.. l, 1999..  ...   240 cm (diptyk).. , 2000.. Olje og collage på lerret.. 200 x 605 cm.. Olje og papir på lerret.. 200 x 745 cm.. Nordea Norge Kunstsamling.. 200 x 300 cm.. Uten tittel,.. 2000.. 200 x 150 cm.. 200 x 170 cm.. 200 x 180 cm.. Very Ape.. Blandede medier, installasjon.. Variable dimensjoner.. Malmö Kunstmuseum.. , 2001.. 92,5 x 80 cm.. Med tillatelse fra Kaare Berntsen AS.. Fotocollage.. 39 x 29,5 cm.. Privat eie/Med tillatelse fra Kaare Berntsen AS.. 75 x 63 cm.. 63 x 66 cm.. 63,5 x 75,5 cm.. Untitled.. Digitalt trykk og tusj på lerret.. 126 x 110 cm.. 155,5 x 110,5 cm.. 132 x 100 cm.. 151 x 110 cm.. (venstre 1/2).. (høyre 2/2).. 75 x 55 cm..

    Original link path: /bilder1/bilder/
    Open archive

  • Title: AFmuseet-nettkatalog - Forfatterene
    Descriptive info: Direktør ved Astrup Fearnley Museet Gunnar B.. Kvaran, har fulgt Melgaards kunstneriske utvikling siden 1990-tallet.. I denne innledningen plasserer han Melgaard i en kunsthistorisk kontekst, og utdyper samtidig de ulike periodene i hans kunstnerskap.. Les mer.. Den anerkjente kuratoren og museumsdirektøren Hans Ulrich Obrist beskriver sitt første møte med Bjarne Melgaards kunst.. Obrist kuraterte utstillingen 'Hvite Netter' sammen med Laurence Bossé i 1996, og anså allerede da Melgaard for en fascinerende kunstner "som kontinuerlig krysser grensen mellom obskønt engasjement og distansert refleksjon".. Les me.. John Kelsey er kunstner, kurator, skribent og gallerist med tilknytning til galleriscenen på Lower East Side i New York.. I denne teksten beskriver han sitt møte  ...   kunstscenen i New York.. Den belgiske kuratoren og museumsdirektøren Jan Hoet har samarbeidet med Melgaard ved flere anledninger.. Her beskriver han sitt første møte med Melgaards kunst mot slutten av 1990-tallet, og bidrar med en innsiktsfull analyse av relasjonen mellom ulike komponenter i Melgaards installasjoner.. Konservator ved Astrup Fearnley Museet Hanne Beate Ueland, har gjennomgått og studert presseoppslag om Melgaard i norske aviser, og på bakgrunn av dette materialet skrevet en resepsjonshistorisk analyse av Melgaards tilstedeværelse i norske medier de siste 15 årene.. I forbindelse med utstillingen kuraterte Bjarne Melgaard et filmprogram på 15 filmer for Cinemateket.. Kjell R.. Jenssen er programmedarbeider på Cinemateket og har intervjuet Melgaard om hans filminteresse..

    Original link path: /tekster/
    Open archive

  • Title: AFmuseet-nettkatalog - Forfatterene
    Original link path: /forfatterene/
    (No additional info available in detailed archive for this subpage)

  • Title: AFmuseet-nettkatalog - Kvaran
    Descriptive info: Bjarne Melgaard Sjalu.. I neo-konseptualismens glansdager på midten av 1990-tallet dukker Bjarne Melgaard opp på den norske kunstscenen med sine ekspresjonistiske og kaotiske malerier, skulpturer og installasjoner.. De er fylt av begjær og fryktsom lengsel og hører hjemme et eller annet sted mellom fiksjon og virkelighet.. Han mestrer til fulle strektegningen og installasjonskunsten og fører betrakterne inn i en labyrint av komplekse lag-på-lag-fortellinger, der temaene er overdrevne og destruktive og der penselstrøk og malingsklatter omformes til livsfjerne fenomener, gjerne akkompagnert av skandaløs og kraftig ordbruk.. I mer enn 15 år har Melgaard foretatt omfattende reiser og har bodd i Oslo, Poznań, Warszawa, Maastricht, Antwerpen, Amsterdam, Sydney, Bryssel, København, Berlin, Barcelona og New York.. I løpet av denne tiden har han skapt et mangfold av universer, han har sprengt kunstneriske grenser og stilt spørsmålstegn ved moralitetens begrensninger.. Når hans oppsiktsvekkende verk stilles ut i gallerier og museer, har de en tendens til å fremkalle ekstreme reaksjoner.. For å kunne gi publikum en innsiktsfull opplevelse av hans kunstneriske prosjekt og en dypere forståelse for hva som motiverer ham til hans kompliserte og mørke scenarioer, har Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst i Oslo i denne retrospektive utstillingen inkludert et stort utvalg av hans arbeider og et vidt spekter av medier tegninger, malerier, skulpturer og installasjoner.. Melgaards kunst tilhører en lang tradisjon i ekspresjonismen, som kan spores tilbake til Edvard Munch Melgaards åndelige og stilistiske mentor og til grunnleggerne av Die Brücke i Dresden i 1905 (Ernst Ludwig Kirchner, Erich Heckel, Karl Schmidt-Rottluf og Emil Nolde).. Høydepunktet i perioden ble nådd med virksomheten til Der Blaue Reiter (dannet av Wassily Kandinsky, Franz Marc, August Macke og Paul Klee like før utbruddet av første verdenskrig).. Heller enn å promotere en homogen og lett definerbar stil, satte ekspresjonistene skildringen av indre spenninger, motsetninger og konflikter høyt.. De representerte således et brudd med eksisterende kunstneriske konvensjoner, som dikterte at kunstverk skulle formidle en ytre virkelighet.. I videste forstand betegner ekspresjonismen en visuell prosess som manifesterer kunstnerens indre opplevelser i skapelsesøyeblikket og avviker underforstått fra akademiske eller klassiske standarder.. Med ideer som vant popularitet sent på 1800-tallet var det åndelige grunnlaget for bevegelsen inspirert av den dionysiske vitaliteten i Friedrich Nietzsches skrifter og i Henri Bergsons élan vital.. I mange år forble ekspresjonismen en latent kunststrømning i Europa, spesielt i Tyskland og i de nordiske landene.. Cobra-bevegelsen, som ble frontet av Asger Jorn og Karel Appel fra sent på 1940-tallet, var hovedsakelig en sammensmeltning av ekspresjonisme og surrealisme, men med en økende vekt på spontanitet fremfor freudiansk automatisme.. På begynnelsen av 1960-tallet vant ekspresjonistiske prinsipper gjenklang i verker av kunstnere som Georg Baselitz, Markus Lüpertz og Bernd Koberling (som senere skulle innta en viktig rolle på den norske kunstscenen).. Disse reagerte mot den på den tiden herskende innflytelse fra abstrakt kunst og gjorde også motstand mot den mer objektive og rasjonelle konseptkunstbevegelsen på 1970-tallet.. Wien-aksjonistene på sent 1960-tall og tidlig 1970-tall ble enda en variasjon over ekspresjonistiske ideer der kunstnere som Otto Mühl, Günter Brus, Rudolf Schwarzkogler og Hermann Nitsch iscenesatte ekstreme og ofte voldelige happeninger for å gjøre kunsten levende.. Deres Orgien-Mysterien-Theater presenterte orgiastiske forestillinger, etterfulgt av en serie performance-malerier som involverte tilskuernes fysiske nærvær.. Det virkelige vendepunktet kom da Junge Wilde dukket opp sent på 1970-tallet.. Det var en gruppe unge, tyske kunstnere som inkluderte Rainer Fetting, Helmut Middendorf, Salomé og Bernd Zimmer i Berlin, Walter Dahn og Jiri Georg Dokoupil i Köln og Martin Kippenberger, Werner Büettner og brødrene Albert og Markus Oehlen i Hamburg.. Maleriene deres var figurative og sjelelige, lidenskapelige og ironiske og inneholdt ofte en bitende sosial og politisk kritikk.. Sammen fikk de stor innflytelse når det gjaldt å generere neo-ekspresjonismens internasjonale bevegelse, som dominerte storparten av 1980-tallet.. Bjarne Melgaard er en instinktiv og oppriktig maler.. Han velger å bruke et ekspresjonistisk språk i sine arbeider, eller mer presist, denne introspektive stilen har valgt ham.. Bildene vokser frem av det tomrommet hvor hans kunstneriske lengsler og indre demoner møtes.. Når han skaper sine verk, kaster han seg uten forutinntatthet over den første, spontane idé han måtte få.. Han utviklet sitt karakteristiske formale uttrykk på midten av 1990-tallet, og spesielt denne perioden reflekterer den store gleden Melgaard har av å male og de følelsene og den sensualiteten som går inn i hver strek tegnet eller malt som noen ganger får verkene hans til å nærme seg ren abstraksjon.. Oftest møter vi imidlertid mannsmotiver i et homo-erotisk ladet miljø.. Det er en kompleks, ja til og med kaotisk, billedverden der skikkelser og objekter på udefinerbare måter synes å gjennomgå en metamorfose fra en tilstand til en annen.. Melgaard dikter opp fantastiske scener, eller rettere sagt, han gjør drømmer og fantasier synlige , som om han forsøker å gjøre dem virkelige.. For å understreke forbindelsen til en ytre virkelighet, innarbeider han noen ganger bilder og fotografier i sine verker, som er klippet ut av blader.. Utklippene blir benyttet til å forankre dem til et gitt tidspunkt og forsyner hvert verk med en grunnleggende identitet.. Melgaard tar også ofte i bruk tekster  ...   kan diskutere Melgaards oeuvre i forhold til de skiftende stilistiske perioder som i større eller mindre grad tilsvarer ulike kapitler i hans liv, er hans kunst en vedvarende og pågående strøm av reelle og imaginære fortellinger.. Alle faktorene i arbeidene, det være seg fotografier, tegninger, malerier, skulpturer, installasjoner, filmer, bøker eller kataloger, gjengir den samme historien om fordømmelse, og maner frem den samme higen etter individets uinnskrenkede frihet.. Melgaard plasserer seg i en Nietzsche-diskurs av drifter, moralitet og normalitet.. Han er opptatt av sosiale betingelser og i hvor stor grad folk er tvunget av gjengs moral og religiøse prinsipper for å tilpasse seg et spesifikt normalitetsbegrep.. For Melgaard (som for Nietzsche) går driftene foran fornuften og er iboende anti-sosiale av natur.. Og han er smertelig klar over at disse livsbetingende affekter måtte styrkes om livet skulle styrkes.. (Nietzsche, Hinsides Godt og Ondt, Trond Berg Eriksen, overs.. Bokklubben 2008, avsn.. 23).. Til tross for at Melgaard ofte er blitt avvist av samfunnet som barn, som homoseksuell, på Statens kunstakademi (der søknaden ble avslått seks ganger) og som en som aldri tilhørte en spesiell kunstnergruppe, har han gjennom sin posisjon som kunstner funnet en måte å kommunisere med det samfunnet på som han følte han aldri var en del av.. I og med denne posisjonen kan han reise spesifikke og skarpsindige spørsmål om begrepet normalitet og grunnene til sosial utestengelse.. Han stiller spørsmålstegn ved, og bestrider likefremt, enhver form for autoritet, orden og konformitet og velger å bruke ulike, skiftende identiteter i angrepet på det moderne samfunn som en sosial kontrakt om adferd.. Ved å benytte emner som diskriminering, rasisme, sadomachochistisk homoseksualitet, narkotika, tortur, ytterliggående vold og død, gjerne med referanser til norske subkulturer, blir Melgaards fordreide skikkelser, aper og andre dyr, og provoserende tekster, rettet direkte mot det samfunnet han vokste opp i.. Kunstneren utfordrer grenser og konvensjoner i den personlige, uinnskrenkede frihets navn.. Melgaard har gjeninnført ekspresjonismen i intens dialog med dens historiske skikkelser, innbefattet Munch, Jorn, Baselitz og Kippenberger.. I alle hans arbeider ser vi likevel en idé om standhaftighet og repetisjon.. Sistnevnte i deleuzisk forstand, som ikke refererer til serialitet, men til repetisjon som det som kan inkludere differens i seg selv ) (Gilles Deleuze, Différence et Répétition, 1968).. Dette repetisjonsaspektet eller denne besettende standhaftighet settes også i relasjon til Roland Barthes stilbegrep, som transcenderer alle skrivemåter: den (stilen) har alltid noe primitivt og ubearbeidet ved seg: den er en form uten formål, den er produktet av et utbrudd og ikke av en hensikt, den er lik en tankens vertikale og frittstående dimensjon.. Den har sine referanser i biologien og fortiden, ikke i historien, den er en ting han eier, den kaster glans over ham og slavebinder ham, den er hans ensomhet.. (Roland Barthes, Litteraturens nullpunkt, Leif Tufte, overs.. Cappelens upopulære skrifter 1996, s.. 14).. Gjennom hele Melgaards karriere blir vi konfrontert med standhaftighet og repetisjon.. Det homoerotiske og voldelige billedspråket gir gjenlyd i hans rå, ekspresjonistiske stil der en strek eller et spor noen ganger former skikkelser eller ganske enkelt forblir på lerretet som et ekko av hans subjektivitet.. Besettelsen når det gjelder seksualitet og hans tilslutning til seksuell atferd som går ut over samfunnets normer danner en uforanderlighet i hans arbeider.. Av Melgaards komposisjoner kan man gjette hvordan han først etablerer temaene innenfor billedrammen og så bli vitne til hvordan han griper inn i den opprinnelige tegningen og bygger opp en stadig mer intens reaksjon mot den, for så å ende i et klimaks eller en destruktiv handling.. Som oftest kan man fornemme den intense gleden kunstneren oppnår i denne kreative prosessen, skjønt gleden ofte ser ut til å være blandet med vold.. Det eksisterer et tvetydig men produktivt forhold mellom tekst og bilde, mellom stil og motiv.. I dette estetiske kaos med mange lag, blant denne voldelige écriture av streker, skriblerier, malingsflekker og spor kan man se og føle energien og den følelsesmessige intensiteten som ble tatt i bruk.. Bjarne Melgaards stil oppstår av arbeidenes totale fysikalitet og av hvert penselstrøks vitalitet.. Det er som om subjektene snakker gjennom kunstneren som åndene gjennom et medium og i sin tur forsyner ham med et redskap til å transformere fantasmene til en frihetshandling.. Det er en ære og glede for Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst å kunne organisere den første retrospektive utstillingen med arbeider av Bjarne Melgaard.. Vi vil gjerne få takke alle utlånere for deres interesse: denne utstillingen ville ikke ha vært mulig uten deres sjenerøsitet og støtte.. Vi vil også gjerne takke kritikere og forfattere: John Kelsey, Jan Hoet, Hans Ulrich Obrist og Hanne Beate Ueland, for deres innsiktsfulle og informative katalogartikler.. Dessuten takkes kunstnerens gallerist i New York, Carol Greene i Greene Naftali Gallery og i Stockholm, Lars Bohman i Galleri Lars Bohman for deres deltakelse i utstillingsprosjektet.. Til slutt retter vi en takk til kunstneren for hans engasjement og inspirerende samarbeid om denne utstillingen og for å ha gitt oss tittelen Jealous , som uten tvil er et viktig tema i det personlige og kunstneriske mysterium som heter Bjarne Melgaard..

    Original link path: /kvaran-no/
    Open archive

  • Title: AFmuseet-nettkatalog - Obrist
    Descriptive info: Hans Ulrich Obrist.. Første gang jeg arbeidet med Bjarne Melgaard var på Musée d art moderne de la ville de Paris i 1998, med utstillingen Nuit Blanche (Hvite netter) som jeg kuraterte sammen med Laurence Bossé.. For mange blant det bredere europeiske publikummet markerte denne utstillingen et første møte med både Melgaards arbeider samt verk av 29 andre eksponenter for det vi kalte 1990-tallets nordiske mirakel.. I katalogforordet til utstillingen antydet vi at den tid var forbi da bestemte steder kunne hevde at de var sentrum i kunstverdenen.. Videre mente vi at under dette desentraliserende skiftet hadde det i de skandinaviske hovedstedene i tillegg til andre viktige byer som Malmö, Bergen og Oulu dukket opp tette men likevel høyst flyktig og selvhjulpne nettverk for kunstnerisk produksjon og utveksling som nylig var kommet tilsyne på den globale kunstscenen.. De ovennevnte kunstnerne lyktes i den globale sammenhengen ved hjelp av en stilltiende regional pakt.. Deres arbeider, argumenterte vi, var derfor ladet med konstante spenninger og konflikter mellom det interne og eksterne eksil , nær og fjern , ensomhet og fellesskap og det naturlige og kunstige.. I katalogforordet refererer museumsdirektør Suzanne Pagé til de ulike formale medier som blir benyttet av disse kunstnerne.. Hun bemerker at mange av dem, med sin nærhet og samarbeid i hverdagen og som post-nasjonale verdensborgere la for dagen en gjennomtrengelighet som overskred grensene mellom forskjellige uttrykksområder.. 3.. Som vi den gangen bemerket, beveger Bjarne Melgaards arbeider seg unektelig inn og ut av kontekster og landskap med en rastløs energiflyt , blanding av.. medier og fra malerier til tegninger, til installasjoner og skulpturer og til film.. 4.. Som han nylig røpet for meg, jeg er interessert i disse bevegelige områdene med skiftende informasjon, samtidig som jeg ikke har noe som helst filter ; og videre, jeg jobber mye med materialet mitt, men jeg liker tilnærmelsesmåten min, den er veldig umiddelbar.. 5.. På samme måte som en Kidwhore in Manhattan (barneprostituert på Manhattan) i  ...   selvbiografi sammen i en underfundig og modig selv-mytologisering.. I hans hybride univers lever aboriginer- og inuittkodeksene i sameksistens med normalsamfunnets marginaliserte kulturer.. Melgaard har bodd, studert og arbeidet i Australia, Norge, Nederland teoretisk sett egalitære sosialdemokratier hvor kvelende 'sløvokrati'.. 6.. uavbrutt støter mot overstadig eksentrisitet.. Både den iherdige kampen mot kultiveringen av Australias natur, libertarianismen i Amsterdam og de mørke understrømningene i det norske samfunn finner veien inn i Melgaards fortellinger.. Alt mens Melgaard selv blir trukket mot flyktige alt-går-episoder i subkulturell urban historie, moralske grenseområder.. 7.. som det beryktede Plato s Retreat partnerbytteklubb i New York sent på 70-tallet.. Politisk tvilsomme steder hvor en regulert senkapitalistisk økonomis vanvittige forbruk møter idealismen i Hakim Beys temporært autonome sone.. 8.. På samme tid som utstillingen Nuit Blanche , og ikke før musikken fra den beryktede norske black-metal scenen hadde begynt å strømme gjennom Frankrike, var Melgaard som allerede hadde samarbeidet med mange av musikerne i gang med å utfordre deres begrensede horisont og latterliggjøre deres hengivne puritanisme og autoritære prinsipper.. Han krevde homoseksuell territorialnærvær i denne hardcoresituasjonen.. 9.. Som han selv sa: jeg var på en måte interessert i å være i en kontekst som var litt tarvelig.. 10.. Melgaards verk er en avviks-injeksjon i en egalitær kontekst, mer hardcore enn hardcore.. Jeg sier som Asger Jorn: avant-garden gir aldri opp, og det gjør heller ikke Bjarne Melgaard.. Laurence Bossé og Hans Ulrich Obrist, Nuit Blanche , To Be Only Between (C.. Bryen) i.. Nuit Blanche.. -katalog, Musée d art moderne de la ville de Paris, 1998.. Ibid.. Suzanne Pagé, Forord til.. -katalog, 1998.. Bossé og Obrist, i Ibid.. Bjarne Melgaard i intervju med Hans Ulrich Obrist og Gunnar B.. Kvaran, Chelsea, New York, 2009.. Sløvokrati er et forsøk på å oversette ordet blandocracy, som betyr noe sånt som et styre av kjedelig, grå politikere (red.. anm.. ).. Hakim Bey,.. TAZ: The Temporary Autonomous Zone, Ontological Anarchy, Poetic Terrorism.. , New York, 1991.. Melgaard, op.. cit..

    Original link path: /obrist-no/
    Open archive

  • Title: AFmuseet-nettkatalog - Kelsey
    Descriptive info: RAPE AND THE CITY.. John Kelsey.. The Mutilation of the Apes.. Det var i 2000 at New York første gang møtte Bjarne Melgaard, i det forhenværende Alleged Gallery.. Han stilte ut en gjeng med tøffe bronseskulpturer basert på typer fra filmen.. Apenes planet.. Disse ape-mennene med enorme bronse-ereksjoner poserte i en installasjon med søppel og var på forhånd vandalisert med graffiti.. Da galleriet senere måtte stenge, ryktes det at det var Melgaards utstilling som var grunnen til at Alleged gikk konkurs.. Noe om at en minkkåpe var blitt stjålet fra en av apeskulpturene og at kunstneren belastet galleristen for flybilletter på første klasse.. Og så noe om en pengekrangel.. Sant eller ikke sant, det var dette vi hørte: Melgaard ruinerte Alleged.. Skjønt historien skulle snart bli etterfulgt og tilsynelatende motsagt av ryktene om at kunstneren ga bort en hel utstilling fra et museum i Tønsberg.. Det sies at den dagen utstillingen skulle stenge, strømmet folk til med lastebiler for å frakte bort gratiskunsten.. Begge disse historiene er nødvendige for å kunne fatte den offer-logikken som er kjernen i en praksis som aldri slutter med å frembringe offer i den ene eller andre enden av malerpenselen.. Muligens finnes det ingen annen måte å forstå Melgaards oeuvre på eller den symbolske oppbyggingen som er grunnlaget for hans verk.. A Concept of Rape.. I en mindre utstilling hos Reena Spaulings Fine Art i 2004 ble det stilt ut digitale fotografier av Melgaard.. Bildene viste kunstneren og en annen mann som setter sprøyter med anabole steroider på seg selv og som har sex i et nakent rom.. Jeg minnes (lednings)tape, buttplug er, sprøytespisser og militærstøvler.. Død og muskler.. Disse rå og klaustrofobiske bildene var kryssklippet med voyeuristiske bilder av utsikten fra et vindu i Berlin, der kameraet plukker ut potensielle mannlige ofre blant sladdede forbipasserende.. Bildene ble vist på et kortbord av stabler med kasserammer i plexiglass og var ledsaget av et meget kort dikt med tittelen The Concept of Rape.. I diktet oppfordret Melgaard til væpnet homo-vold mot streite undertrykkere og postulerte homofiles rettigheter (eller rettere sagt, en suveren fornektelse av offerets rettigheter) til det punkt der mord kan måle seg med frihet og glede.. Det var en oppfatning fjernt fra ACT UPs tidligere aktivisme.. Pressemeldingen og diktet ble stappet ned i en sort julestrømpe som hang fra et rør fremst i lokalene.. Melgaard dukket ikke opp; utstillingen var sendt som e-post.. Da jeg i 2008 omsider traff Melgaard personlig, var det i en penthouse-suite på Maritime Hotel, der han hadde bodd i ukevis mens han forberedte sin debututstilling hos Greene Naftali Gallery.. Utsikten over Chelsea var både storslått og banal, med elven og New Jersey som tonet ut i det fjerne.. Rommene var fylt opp med utbyttet fra shoppingrunder gjort den seneste tiden: skoesker, smokinger i de utroligste farger, hele stativer med klær fra Marc Jacobs.. På bordet lå det bøker av hovedsakelig homoseksuelle kvinnelige lyrikere.. Melgaard hadde også lest Kathy Acker og annen transgressiv litteratur fra 80-tallet, så vel som.. Intercourse.. av den avdøde radikale feministen, Andrea Dworkin.. Vi snakket om lyrikk og hvem som var hete i dagens New York-kunst.. Melgaard var nyfiken når det gjaldt unge mannlige kunstnere, spesielt dem med passe dårlig rykte (Dash Snow, Nate Lowman osv.. ).. Han var ute etter informasjon, siden han noen uker senere skulle bestemme seg for om han ville flytte hit.. Av en eller annen grunn kunne han ikke dra tilbake til Barcelona, der han hadde hatt en affære med en gift politimann.. Han hadde åpenbart reist fra en masse trøbbel der og ville gjerne begynne på et nytt kapittel i New York, først og fremst ved å bli stoff-fri og sunn.. Utstillingen på Greene Naftali ble en suksess.. Enorme lerreter, som ennå ikke var tørre, med monstrøse skikkelser og dødsdriftpåskrifter var montert sammen med smakfulle snuff -møbler, trukket i stoffer som var spesialdesignet av kunstneren.. Antikt kunsthåndverk og små figurer var lånt inn fra en skandinavisk samling.. På disse hadde Melgaard klebet håndskrevne sider fra sin siste roman for derved å tvinge fortellinger om seksuelt misbruk på sjeldne og verdifulle gjenstander som ubevisst utsondrer en mytisk aura relikvier fra en mørk, hedensk romalder langt fra Manhattan.. Nå hadde Melgaards New York-kapittel startet, monumentalt på samme måte som Schnabels, med tallrike kuker, chihuahuaer på størrelse med grizzlybjørner, døde horer og maling rett fra tuben.. Det var bad painting på sitt aller verste, uten noe av den kritiske distansen som nå er på mote.. Det var på mange måter så.. ute.. Ute, i betydningen på frifot.. I utbrudd, som tenåringshud.. Ute i betydningen skeiv, men også i videre forstand (ordene homsemafia og snuff-ludder dukket opp på noen av lerretene hos Greene Naftali).. Altoverveiende, og meget bevisst, i utakt med de verdier vi i de siste par årene har fremelsket og understøttet i New York-kunsten: selvbesinnelse, selvbeherskelse, tilbakeholdenhet, veloppdragenhet og så videre.. Melgaards produksjon er verken cool eller måteholden.. Hans maleriske overdrivelser, demoniske skikkelser, fauvistiske farger, overfylte installasjoner og utvetydelige ytringer ejakulerer i fjeset på de stumme, monokrome, omhyggelig minimalistiske og upersonlige abstraksjonene til hans likemenn.. Vi hadde skapt et tomrom og Melgaard invaderte det og fylte det med en ekkel, muskelbunt-  ...   svare betrakteren tilbake er en slags benektelse av å være fornøyd med bare å være objektiv.. Imens benytter romanen , på samme måte som de horene han beskriver, store malerier for å eksponere seg selv på den mest mulig skamløse måten.. Mer enn noe annet ser den ut til å ønske å mislykkes som roman og å vise dette for åpen scene, hvor parodien og fallitten får en.. utstillingsverdi.. Den.. ønsker.. å være et objekt, et ludder.. Så Melgaard utfører en slags krenkelse av litteraturen i galleriet, der språket blir tråkket ned (ydmyket) i malingen og til slutt solgt unna.. Siden romanen kommer til syne i fragmenter, er den også en måte å vise hvor brutalt amputert kunstproduktet er.. En roman-i-maleriet er en sønderrevet roman, en historie fortalt som handelsvare, full av tomrom.. Her blir den skrudd til veggen og fullstendig fortært av øynene, så mange som mulig.. Kathy Acker misbrukte og tok samtidig litteraturen tilbake gjennom en erotiserende etterligning og gjendiktning av den vestlige kanon.. Litteraturen hennes var uanstendig både i den plagieringen (lesing/voldtekt) som hun bygget opp bøkene sine med, og i de ikke-subjektiverende passasjene som ødela tekstens sammenheng og likevekt.. Det var ikke bare det hun sa (om selvene sine og om byen), men hvordan hun sa det med andre menns ord.. Hun knullet andre bøker med sine egne bøker, knullet skrivingen.. Og dersom Melgaard på en eller annen måte er talerør for Acker i de nye maleriene, er det for å motsi den hevdvunne smak og kodeks i dagens Chelsea og kaste tilbake motivet som har blitt forvist fra den nyrensede byen (og byen sammen med det).. Dette motivet må rekonstrueres (avruses) og påtvinges galleriets tomrom der det bare kan vise seg som en slags inntrenger og plageånd, malplassert og dårlig timet.. Ved å velge tale- og fremstillingsmåter som vi hadde forvist til post-Pop-art-historie-søppelbøtta slynger Melgaard ut den New York-romanen vi virkelig hadde håpet å ikke bli involvert i; romanen som handler om vår egen levende død i byen og som minner oss om hvilke fortapte horer vi er.. Og om hvilket svin en maler er, og hva slags fabrikk vår kreativitet har blitt.. For å se litt lysere på det, fargen er der.. Det finnes også en mulighet for å dikte opp andre kropper kvasi-fiksjonelle som vi kan berøre hverandre med, hvor reddsomt det enn kan høres ut.. De vesenene og sakrifisielle selvene som befolker Melgaards malerier, minner om de psykoaktiverte barna i David Cronenbergs film.. The Brood.. , eller de magiske edderkoppene og skorpionene som Charles Manson laget selv i fengselscellen og sendte til sine fiender.. De er emissærer.. fra hans fabrikk til vår.. På en måte fungerer maleriene (som horene) ved å henvende seg direkte til det som er mest anonymt i hver enkelt betrakter.. Hvis dette er New York-malerier, er det fordi de forvandles til kapital hver gang man konfronteres med dem, idet de spiller på hyppig kontakt.. De overgir seg til blottstillelse, arbeider hardt med å være ute og satser alt på å få vår oppmerksomhet.. De er.. malte malerier.. , så malte som overhodet mulig.. Og en Melgaard-installasjon er noe som er brutalt sydd sammen, et malt/skrevet monster laget av sammensatte, fatalt partiske, noen ganger selvmotsigende og stridende identiteter.. Jo mer forstørret det utstilte subjektet er, jo mer strammer det i sømmene og jo mer synlige og rå blir de i galleriet.. Det er et camp-aspekt ved Melgaards ustyrlige ekspresjonisme og en fanzinelignende kvalitet i den måten utstillingene er satt sammen på.. Så mens camp innebærer en strategi som setter selvet utenfor eller ved siden av seg selv, en oppdiktet projeksjon som undergraver uttrykkets autentisitet, kan den gjør-det-selv-tegneserieaktige oppbyggingen av installasjonene røpe en begjærlig, om enn ikke helt oppriktig, trang til å skape sin egen verden og å ville dele den med andre, anonymt.. Her er en utside hvor vi kan møtes, omsider utenfor oss selv.. Kall det voldtekt (eller maleri).. Melgaard arbeider nå med en serie malerier som forestiller moren når hun besøker utstillingene hans og der hun poserer med sønnen og ser på hans kunst.. Det ser ut til at hun som de fleste mødre har en spesiell plass i kunstnerens univers, sammen med kukmonstre, sigarettmonstre, elefanter og døde horer.. Her er hun både i maleriene og blant maleriene, subjekt og betrakter.. En ideell betrakter, kanskje.. Er hun blitt tilkalt for å være vitne til nok en voldtekt? Dette kan meget godt være hennes oppgave, for uten en fullkommen betrakter er det som om forbrytelsen og kunsten aldri virkelig finner sted.. Det er alltid interessant når en kunstner finner en måte å demonstrere selve den kommunikative handlingen på her, i Melgaards tilfelle, legemliggjort i mor-som-vitne og derved avbryte meningsutvekslingen for å fryse den mens den er friskt i minne.. Selv om jeg ikke har sett disse nye bildene, innbiller jeg meg at de gå rett til kjernen i Melgaards hemmelighet.. Hun.. er der, i.. hans.. øyne og når han samtidig treffer og blir gjenspeilt i hennes betraktende blikk, og i vårt, er voldtekten muligens fullbyrdet.. Likevel tviler vi på at det slutter her.. Så lenge fabrikken er i gang, vil malerier og ofre fortsette å bli til virkelighet..

    Original link path: /kelsey-no/
    Open archive

  • Title: AFmuseet-nettkatalog - Hoet
    Descriptive info: Ariadnes Tråd.. Jan Hoet.. Selv før mitt første møte med Bjarne Melgaard i 1998, var jeg klar over at han, som kunstner, går dypt inn sin tankeverden og bearbeider et vell av informasjoner i sine tegninger, akvareller, skulpturer og alle slags typer objekter og readymades.. De omgjøres så til respektløse, collagelignende installasjoner der han aldri taper av syne det strukturelle prinsippet, Ariadnes tråd.. Jeg husker for eksempel arbeidene hans i utstillingen De Rode Poort i SMAK, Ghent, i 1999.. Installasjoner som denne lignet nybygde romskulpturer som på en hybridaktig måte røpet hele Melgaards livshistorie og hans personlige iakttagelser.. I motsetning til det alminnelige, statiske bilde på skulptur og maleri, ønsker Bjarne Melgaard å fremkalle en verden som er i omveltning, med kunstverket som en scenografisk Akt.. Betrakterne forventes å skulle utforske kunstverket uten å vite nøyaktig hvor det begynner eller slutter, og uten noe spesielt perspektiv med hensyn til kunstnerens identitet og sammenhengen i dramaturgien.. Samtidig blir betrakterne imidlertid utfordret til å analysere sine egne ideer om hvordan de ser på kunst, idet de får bekreftet at slike komplekse, narrative installasjoner er en nokså generisk oppfatning av de forskjellige momenter og konsepter som finnes implisitt i de utstilte objektene.. Man kan ikke med letthet verken se eller fatte forbindelsen mellom de mange elementene.. I denne overfloden av informasjon blir det imidlertid klart at for Melgaard ser alt ut til å ha sin opprinnelse i, og ta sin form fra, tegningen og strekføringen.. I en tegning blir dette åpenbart, akkurat som i de sammenkoplede seriene med tegninger, notater og skisser som fyller rommet.. Når verket imidlertid ikke spesifikt er verken en tegning eller en skisse, benytter kunstneren en ulltråd for å knytte sammen alle objektene og nipsgjenstandene som utgjør den fullstendige installasjonen.. Det Harry Szeeman omtaler som besettelsen , som en  ...   se at bak hver av disse forkledningene er han både gjerningsmann og offer.. Gjerningsmann gjennom den støtende provokasjonen som finnes i arbeidene.. Offer gjennom Weltschmerz eller sorgen over verdens ondskap, og gjennom melankolien i hans uttrykk eller identitetstematikk.. Mens installasjonen i SMAK nærmest lignet en selvbiografisk historie der han avslørte sitt indre liv og eksistens og dessuten erfaringer i forhold til sin mor og til dyrkingen av egne idoler, trer han i senere arbeider inn i et ytre univers med en installasjon med et heldekkende veggmaleri, en enorm bronseskulptur og en rekke koppersjakler spredt utover gulvet.. Denne installasjonen frembringer forskjellige former for kommentarer til, og refleksjoner over en global, monoteistisk virkelighet og de konfliktsituasjonene som måtte oppstå.. I denne forbindelse husker jeg like tydelig en utstilling som ble sensurert av kommunestyret i Herford, Tyskland, der Melgaard dukket ned i en mørk, gotisk verden.. Hele rommet ble malt sort og fylt med manipulerte internett-bilder av selvlemlesting, og disse ytringene naglet han til veggen med en dolk.. Ved siden av dem monterte han bronseskulpturer fra tidligere perioder, innrammede fotografier og tegninger som han var helt ferdig med.. Alt ble totalt ødelagt og samlet i en haug, som en tautologisk handling tilsvarende bildene av selvlemlestingen.. Gjerningsmann og offer.. Et dialektisk vågestykke med seg selv.. Introvert og ekstrovert på samme tid.. I senere arbeider går han bort fra installasjonen eller det totale kunstverk for å vie seg mer og mer til det autonome maleri.. Også her refererer hans arbeider gjentatte ganger til identitets- og identifikasjonsbygging; og i linjeføringen kan man tydelig ane sporene av et basketak med malekunsten.. Linjer går over i hverandre og blir komplettert av nye supplerende detaljer inntil et helhetlig bilde er skapt.. Det hele er gjennomsyret av Weltschmerz og blir i økende grad stigmatisert av seksualsymboler som en maktpåliggende overlevelsesgestus..

    Original link path: /hoet-no/
    Open archive



  •  


    Archived pages: 180